25 kilometer til sen frokost

25 kilometer til sen frokost

Lørdag stod planlagt 25 km på programmet. Og en avtale er en avtale. Det er både jeg og Oddveig enige om. Verdien av å ha en løpeavtale når det gjelder lange turer, er for meg utrolig viktig. Dessuten er det greit å vite at den man lager avtaler med, er av typen som aldri bryter.

Planen for lørdagen hadde blitt lagt ei uke tidligere. Opp tidlig for å få i seg god frokost og riktig dose kaffe, pluss nok drikke, før vi møttes kl 09.30. Det er verken for tidlig eller for seint for undertegnede, som likevel synes det er drøyt å stå opp før kl 8 på en lørdag. Men avtaler er til for å holdes så det var ingen bønn.

Vi hadde bestemt oss for halvannen runde rundt Frøylandsvatnet, som går gjennom to kommuner på Jæren og er en 16.6 km lang tur. Hvis man plusser på en halv runde, kommer man til 25. Derfor kjørte vi den ene bilen til cirka halvveis i løypa (bittelitt lengre) og den andre bilen tilbake til startstedet. Siden halvparten av løypa er asfalt og halvparten grus, bestemte vi oss for å starte med asfalt, som vi dermed ville få løpe to ganger. Greit, med tanke på at maraton faktisk går på asfalt, iallfall det vi skal delta på (Athen i november).

Utgangpunktet var å holde 6.00-tempo, men vi startet på 5.50. og ble liggende der gjennom nesten hele den første runden. Så økte vi gradvis, slik at gjennomsnittsfarten endte på 5.45.

Sluttid: 2.23.58, distanse: 25.06

Det betyr at hvis vi hadde holdt samme tempo i et maraton, hadde estimert sluttid blitt 4.02.  De siste 10 kilometrene ble unnagjort med snittider rundt 5.40 og under.

Lengre turer er planlagt, og vi skal nok ha et par over 30 km, men da må farten ligge rundt 6.00-6.10. Løpes det for fort på trening, kreves lengre restitusjonstid, og det er jeg ikke alltid like flink til…. Som regel blir det løping 5-6 ganger i uka uten alltid å tenke gjennom hvordan jeg restituerer etter hver økt. Det har jeg bestemt meg for at jeg skal bli flinkere til framover. Jeg sier ikke at det blir verdens enkleste sak, men jeg skal virkelig prøve. Vil jo ha nok sprut i beina til den dagen det virkelig gjelder – nemlig i konkurranser.