Bak luke nummer 12…

Bak luke nummer 12…

… skjuler det seg enda et løp. To uker etter Varhaug-mila var unnagjort, stod jeg på startstreken i enda et løp på Jæren, men litt lengre denne gang. Frøylandsvatnet rundt er 16,6 km, og jeg deltok for tredje gang (2011 var første gang).

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg liker arrangement som ikke er av de største. Jeg liker den uformelle tonen, at alt ikke er helprofesjonalisert. Frøylandsvatnet rundt er et slikt, men det går ikke på bekostning av kvaliteten, tvert imot. Dette er karer som vet hva de driver med og som har gjort det i utallige år. Bevertningen etter løpet er også i egen klasse, med egen pølsegrill, brus, saft, vann, frukt og sjokoladekake – kan man egentlig be om mer?

 Glade løpedamer etter målpassering.

De to første årene jeg løp, startet jeg en time før alle andre og måtte ta de 16, 6 km i ensom majestet (dekket løpet som journalist i lokalavisa), men i år tok jeg følge med alle andre. Merker at farten går automatisk opp da, iallfall i starten. Hadde mål om rundt 1.20 (hadde 1.22 i fjor og 1.30 i 2011), og la meg på ei fornuftig km-tid.  Det er ei løpervennlig løype, og halvparten på asfalt, som vi løper på først, etterfulgt av grussti, gir en fin kombinasjon. Og det gikk veien – jeg perset med tida 1.18.52.

Dessuten er det alltid så kjekt i målområdet. Mange kjekke løpefolk å slå av en prat med, det er en helt annen (naturlig nok) distanse på større arrangement. Men løp på Jæren er noe helt eget, med den ujålete stilen og store engasjementet. Jeg kommer igjen i 2014.

Julegaveønske nummer 12
Så var det denne elgvasen fra Wik & Walsøe, da. Ønskes for tredje gang. Fikk den til 40-årsdagen i 2011, og ett år senere var den knust på grunn av twinsas fotballspilling i stua (som mora har gitt streng beskjed om at ikke er lov). Fikk ny til jul i 2012, og happy med det. Plasserte vasen på samme sted, og hva skjedde nøyaktig 10 måneder senere, altså i september i år.. 
Joda, dette skjedde (enda mer fotballspilling i stua uten moras tillatelse)
 Så jeg har rett og slett satt denne vasen på ønskelista for tredje gang, det begynner å bli en prinsippsak (og tradisjon). Venter spent til julaften og hvis den ligger under treet, blir jeg selvsagt glad. Spørsmålet er hvor mange måneder den får stå i fred..