Bak luke nummer 4…

Bak luke nummer 4…

…skjuler det seg nok ei februarøkt. Søndag 24. februar var planen progresjonsøkt, det vil si starte rolig og øke farten etter hvert, slik at du når konkurransefart (4.50-5.00 for halvmaraton og 5.20-5.30 for maraton for mitt vedkommende).

Denne siste søndagen i februar viste seg fra sin beste side, og det som var planlagt å starte i svært rolig tempo, rundt 6.15 per km, var ikke mulig. Jeg klarte ikke å senke farten. Beina ville bare løpe, og hva er vel mer kjekt enn det. Da er det bare å spille på lag og hive seg med og se hvor det ender.

Jeg løp min vanlige trasé på den strake asfaltstien langs E39. Målet for 2014 må jo være å utfordre meg selv på å finne nye løyper og ikke sky bakker så mye som jeg har gjort store deler av året (bakketreninga fra mai og utover har jo hjulpet litt for skrekken..).

Søndag formiddag er ypperlig til løpeturer. Denne gangen husker jeg at jeg lot musikken være igjen hjemme, kanskje er det derfor jeg husker den spesielt godt. Roen. Den gode roen og tid til å tenke når man løper alene, er fantastisk. Jeg løp og løp opp til et av mine mange snupunkt på veien, og som dere ser av km-tidene ovenfor, gikk det veldig radig hjemover, spesielt de siste 4,5 kilometrene. Det er noe med at  man er på vei hjem, jeg synes at beina automatisk går litt fortere da…

Progresjonsøkter er noe jeg kommer til å fortsette med, og nå i vintermånedene, er det greit å ha ei slik effektiv økt på mølla. Jeg er ingen mølle-elsker, men må jeg, så må jeg. Progresjon og intervall er for meg ensbetydende med intensitet og kvalitet, og det liker man jo:-)

Julegaveønske nummer 4
Ulvang ulltrøye i fin-fin rosafarge. Ikke til å trene i sånn med det første, men til å slenge på seg på ekstra kalde dager. Liker formen og fargen, rett og slett. Bildet er lånt fra G-sport Jæren