Da er de siste forberedelsene unnagjort

Da er de siste forberedelsene unnagjort

I dag morges klokka sju startet den siste løpeturen før Dubai Marathon som går av stabelen på fredag. Nå kjenner jeg virkelig at det begynner å nærme seg den berømte maratonbobla, tida der man kjenner på stress, press, forventninger og kjenner etter på hver lille «vondt» som måtte oppstå, alt fra en øm legg til litt sår hals.

Og det er noen dager før selve løpet at det går opp for meg hvor langt et maraton egentlig er.  For 4,2 mil er langt, derom hersker ingen tvil. Halvmaraton høres så uendelig mye bedre ut. Men det er også langt. For de fleste er det det. Her om dagen traff jeg ei bekjent på butikken, hun var sammen med kjæresten sin og jeg slo av en prat. De spurte hva jeg skulle ut på i helgen, og jeg svarte at denne helgen er planfri, bortsett fra et halvmaraton som skulle løpes lørdag morgen. De så på hverandre og lo. Og det skjønner jeg godt…

Litt mindre stress blir det denne dagen, da de planlagte 45 rolige løpeminuttene allerede ble unnagjort FØR jobb. Da kan ettermiddagen stilles helt til fri disposisjon, og siden jeg vet at morgendagen blir hektisk, er det kanskje greit å pakke kofferten allerede i kveld, og kjøpe inn nødvendighetene som trengs. For i kofferten må rugsprø og Norvegia, YT og Farris. Sånn er det bare.

Takk for turen i dag morges, Oddveig. Jeg klarer aldri å stå opp kl 6 for å løpe helt alene…