Egersund halvmaraton

Egersund halvmaraton

Jøje meg, har ikke blogget på flere uker…. Vel, fant ut at i det i dag var på tide å «innrømme» enda et halvmaraton som ble gjennomført for seks dager siden. Faktisk er det en av mine favorittarrangement med ildsjeler som styrer showet. Det er, som jeg har skrevet tidligere, noe herlig befriende å delta i små løp, hvor det bare er «stayerne», de som stiller på startstreken uansett årstid og værforhold.

I år deltok 112 på Egersund halvmaraton, mot 113 i fjor, ikke rare nedgangen og kjekt fordi været absolutt ikke spilte på arrangørens side. Men hva gjør vel regn og litt motvind i ei mil?

Jeg hadde litt hastverk denne lørdag morgenen og kom meg ikke på plass før 40 minutter før start. Det er helt greit med tid, men ble nok litt i snaueste laget i forhold til hva jeg er vant til. Stort sett er jeg på plass en drøy time før løpsstart.

På planen stod ingen spesiell strategi, for jeg var litt spent på hvordan ei uke med influensa og etterdønningene av den ville slå ut. Jeg hadde heller ikke fått trent intervall med gutta fra Undheim på fire uker, så jeg følte meg ikke akkurat fartssterk. Men, men, i bakhodet svirret tankene om at det var lurt å få en lang konkurranse i beina før Paris maraton 12. april (ja, det nærmer seg med stormskritt).


Vurdering:

En grei start med okei km-tider de tre første, før bakkene begynte og jeg ikke klarte å holde meg under 5.00-tempo. Jeg er ikke god i bakker, faktisk kan jeg ikke fordra å løpe i bakker – men vissheten om at når man runder halvveis, får man tilsvarende nedover på vei tilbake til mål. Jeg bestemet meg bare for å løpe i en jevn rytme, det funker alltid. Ledesnoren er 5.00-tempo og jeg er så nerdete at jeg teller sekunder inn for hver km, så hvis jeg klarer å «spare» noen på de første kilometrene, vet jeg at jeg kan tillate meg å slappe litt av i motbakkene.

Det gikk også ganske radig fra 16-18 km, men på de tre siste kilometrene kjente jeg at jeg var rimelig stiv i både lår og legger. Det ble å holde et noenlunde tempo inn til mål, og de 300 metrene motbakke inn mot målgang, var blytunge i pøsregnet. Sluttida er helt grei og jeg oppsummerer med å tro at jeg er i rute til Paris.

I morgen venter lang langtur – 33 km skal gjennomføres. Godt når det er gjort. Har ellers vært stødig på langturer over 20 km i vinter, og holdt meg til annenhver uke, så jeg tror kilometrene er på plass i beina.