Eliten og jeg (Solastranden halvmaraton)

Eliten og jeg (Solastranden halvmaraton)

Jeg hadde lenge planlagt å løpe Solastranden halvmaraton som ble arrangert i dag, men plutselig kom dagen veldig brått på. Med mye intervalltrening de siste ukene, småstress ellers og det som føltes som tunge bein da jeg våknet i dag morges, var jeg litt skeptisk til hvordan jeg ville prestere.

 Vet ikke helt hvor langt jeg har kommet her, men rundt 7 km, kanskje? Heiv lua ved 8 km…
Foto: Wenche Haukland (takk for supporten, forresten)

Det vil si – jeg følte meg rimelig trygg på at jeg ville komme under 1.50, men kanskje ikke så mye raskere. Jeg var litt seint ute, og kom fram til Sola strandhotell for å hente startnummer rundt 20-25 minutter før start. Oppvarming kunne jeg bare glemme (eller – jeg pleier jo å bruke de fem første km på å få beina i gang).

 Her er jeg igjen. (Foto: Wenche Haukland)

Starten ble, på grunn av store køer ved utdeling av numre, utsatt med 6-7 minutter, så startskuddet gikk vel klokka 12.07.  Jeg blir alltid så nervøs i startområdet, og da jeg kastet noen blikk rundt meg, var det ikke mange kjente fjes å spore. Spesielt var det mange spreke kvinner som varmet opp for harde livet – kvinner som uten problemer løper under 1.30. Hvor i alle dager var de andre 180 som pleier å stille i de litt mer større, populære (som jeg kaller «se og bli sett») løpene?  Det var knapt noen av dem på Sola i dag – ja, utenom meg og et par-tre andre.

Jeg prøvde å se meg ut hvem jeg kunne slå, men det er jo umulig (egentlig en teit tanke), men bestemte meg kjapt for å sette musikken på full guffe og glemme alle andre. Det er som regel best.

Men da startskuddet gikk, føyk jo omtrent alle forbi meg, og etter første kilometeren, som ble løpt på 5.05, var det sikkert bare 8-10 stykker bak meg i feltet. Hva skjer, liksom?

Jeg måtte bare stenge alle negative tanker ute og holde fokus, som var å ligge rundt 5.00 i snitt per km. Det gikk litt trått de to første, før jeg fikk opp farten og fant flyten. Men jeg kjente jeg ble litt skremt da jeg så flere damer laaaangt foran etter 5-6 km. I løpet av de 10 neste km klarte jeg å løpe forbi noen av dem, det var det som var håpet; at de hadde gått for hardt ut.

Ved passering 8 km, stod far i strandkanten og langet både banan og litt ekstra sportsdrikke. Der stod han også da jeg 20-30 minutter passerte samme sted, og jeg fikk mer banan og noen munnfuller sportsdrikke. Det ga både motivasjon og energi, og da vi passerte 16 km, tenkte jeg at dette gikk veien i forhold til ei akseptabel tid og kankje, men bare kanskje ny pers.

To km igjen – jeg så på klokka (som stoppet plutselig etter 2,2 km og måtte restartes, så jeg hadde ikke full kontroll på riktig tid og hvordan jeg lå an). Jeg så på gjennomsnittsfarten; 4.50. Jeg prøvde å øke tempoet, men det nyttet ikke. Jeg var sliten i beina og konsentrerte meg i slutten bare om å holde 4.50 helt inn til mål. Da jeg passerte målstreken var jeg bare glad for at jeg beviste overfor meg selv at jeg har viljen i behold. Det mentale er i ferd med å bli en av mine styrker når det røyner på.

Jeg reiv ut ørepluggene for å få med meg sluttida: 1.45.23. 

Jeg fikk slengt til meg en YT av arrangøren, og så hørte jeg bak skulderen: «Bra jobba, Trude».  Det var far.

«Nå har jeg tatt tida, du har brukt ett minutt på å få ned pusten, jeg tror du hadde mer å gi, det skal ikke gå så fort å være helt klar igjen».

Nedenfor følger km-tidene, fra og med 3 km, for Garmin streiket jo litt etter cirka 2 km… Fornøyd med negativ splitt på de fire siste km, bananen ved 15 hjalp nok veldig:-)

1.45.23 – 47 sekunder fra persen på 1.44.36  (fra mars i fjor) – 19. januar må vel det sies å være helt okei. På samme løp i fjor, men med en litt annen løype (ikke tyngre), fikk jeg sluttida 1.45.46.

Kjekk oversikt over sesongens løp fra arrangøren, Spirit friidrettsklubb

For å illustrere nivået på dagens halvmaraton, løp jeg 30 sekunder bedre i dag enn under Stavanger halvmaraton, der det deltok rundt 180 kvinner. Da ble jeg nummer 34, tror jeg, og innenfor de beste 20 prosentene. I dag var det vel rundt 15 kvinner med (kanskje noen flere), og jeg er sikker på at jeg bare hadde 4-5-6 bak meg. Totalt var det sikkert ikke flere enn 15-20 bak meg, av rundt 100 startende.

Gratulerer for øvrig til Undheims Jarle Risa, som vant herreklassen på 1.10.13 – 27 sekunder foran nummer to.

Kvinneklassen ble vunnet på fine 1.26.45.

15 Comments

  • Silja Posted 19. januar 2013 19:08

    WoW! Dypt imponert! Grattis med vel gjennomført halvmara i dag 😉

  • Anonym Posted 19. januar 2013 19:17

    Hei! Du er en spreking, sol og nesten vindstille må vell vere greit løpever?!:) Kan du fortelle litt mer om skoa i forige innlegg? Er det sko med markedets beste demping? Er på jakt etter ny sko, men har en nøytral for og da er vell ikke dette skoen for meg? Slit med en hofte, så innbiller meg jeg må ha veldig god demping..men vet ikke helt hvor jeg skal begynne å lete i denne skoverden:)Følger bloggen din dagleg for inspirasjon:)

  • Trude Posted 19. januar 2013 19:19

    Takk, takk:-)Det var et kjekt løp, med fantastiske omgivelser Løpe langs ei flott jærstrand i flere km, fram og tilbake, fram og tilbake:-) men utrolig sliten, men kanskje spilte de 7 minusgradene inn. Har aldri løpt så langt i så kaldt vær.

  • Kirsti Posted 19. januar 2013 19:26

    Dette var gøy å lese om når en selv har vært der…Ja, veldig synd at ikke flere damer stiller opp slik at det finnes noen på alle nivåer…men nå har selv definitivt tatt steget opp i "eliten" med den fine tiden din…kjekt å følge bloggen din som alltid…og ikke minst få hilse på deg personlig i dag…

  • Trude Posted 19. januar 2013 19:35

    Skal prøve å lete fram litt informasjon. Jeg tror alle som har "normalt" løpesett, kan bruke Kayaono, som etter min mening, har ultimate dempingegenskaper. Løper og løper på asfalt, uten å få vondt noen steder:-)

  • Trude Posted 19. januar 2013 19:35

    Så kjekt du følger med her inne:-)

  • Trude Posted 19. januar 2013 19:36

    Kjekt å hilse på deg også:-) Du var jo super i dag. Kanontid:-) Hadde håpet å se langt flere der i dag. I fjor var det veldig mange som kom inn omtrent samtidig med meg og mange kom også etter, tider helt ned til 2.25, husker jeg…

  • Bård Borch Posted 19. januar 2013 19:39

    Morsomt å lese!

  • Imke Posted 19. januar 2013 20:27

    Solastranden halvmaraton høyrest ut som eit fint løp (Solastranden, nei altså eg må virkeleg koma meg til Jæren ein vakkar dag, der har eg aldr vore), og ut frå bildet å dømme, var det fine forhold også!

    Når eg ser på dei fine bildene på bloggen, så merkar eg det store savnet etter havet og strand…innestengt som eg er i Vest-Telemark 😉

    Fantastisk tid du løp på, og så tidleg på året, må jo vera ein super start for sesongen!

  • Anonym Posted 19. januar 2013 21:54

    Ja trur jeg må prøve skoen, er det g-sport Nærbø som har den?

  • Trude Posted 19. januar 2013 21:58

    Ja, jærstrendene og landskapet rundt er helt herlig. Mentalt oppbyggende å løpe i disse kulissene. Vest-Telemark, ja. Jeg er nok altfor glad i sjøen til å kunne bo innlands… Lykke til med løpssesongen, du også – for meg er den jo offisielt i gang:-)

  • Ragnar Nygård Posted 19. januar 2013 22:06

    Kayano er for de som overpronerer. Jeg kjøpte ett par på tilbud, og holdt på å løpe på meg skade på første løpeturen. Kjøp sko som passer DEG, ikke hva andre er fornøyd med.

  • Ragnar Nygård Posted 19. januar 2013 22:07

    Gøy å lese, gratulerer med ett flott resultat.

  • Vibeke Hansen Posted 20. januar 2013 10:41

    Knall sterkt, Trude!!

  • Trude Posted 20. januar 2013 18:09

    Takk for det:-) Var jo utrolig bra kvalitet på deltakerne i årets utgave av Solastranden halvmaraton… Ikke ei dame over 1.57, tror jeg. I fjor var det ganske mange over 2.00.

Comments are closed.