Fart på langintervall

Fart på langintervall

Etter en heller bedrøvelig (for min del) morgentur i Trondheim mandag, var det godt å kjenne at det fremdeles er sprut i beina. Fremdeles med etterdønningene fra høydemetrene to dager i forveien, la jeg ut på tur onsdag ettermiddag med utgangspunkt i følgende (sakset fra Grete Waitz-programmet):

3 km oppvarming, deretter 3×2000 meter med to minutter pause mellom dragene , 2 km nedtrapping

Været var ubestemmelig, så for andre gang i august måtte NIKE vapor-jakken på. Det pøsregnet de første 2-3 kilometrene, men det registrerte jeg knapt. For beina kjentes nemlig lette og fine ut.

Startet rolig med nærmere 5.30, for så å øke farten gradvis mot slutten av oppvarmingen. Bestemte meg for å ligge på rudnt 5.00 på hver 2000 meter i snitt, og hei hvordan det gikk.

Forbi frodige grassletter med beitende sauer, og forbi elva som bruste litt mer enn vanlig (bildene tok jeg selvsagt i de to pausene mellom intervalldragene..)

Med så gode bein bestemte jeg meg kjapt for å legge på et par kilometer ekstra til nedtrappingen, så da ble det totalt 13 kilometer.

Det betyr at langintervallene fikk følgende snittid: 5.04 – 4.58 – 4.46