Greit nok eller godt nok?

Greit nok eller godt nok?

For noen uker siden skiblet sjefen min ned noe på en gul post it-lapp og hang den på dataskjermen min på kontoret. Årsaken var at jeg kom og beklaget en sak jeg hadde skrevet fordi jeg ikke var fornøyd med den. Jeg kunne ha gjort den bedre, hvis bare… Hvis jeg bare hadde fått litt bedre tid, hvis jeg hadde hatt en annen innstilling på kameraet eller anstrengt meg enda mer for å få ut det beste av intervjuobjektet. På post it-lappen som fremdeles henger fast i skjermen min og det første jeg ser hvar dag når jeg har satt meg ved pulten,  står det «Når er jeg selvtilfreds?».

Spørsmålet er om man noen gang blir det. Jeg er iallfall av dem som har godt av å bli minnet på at av og til er ting godt nok.

Ikke greit, men godt nok. Det er er vesentlig forskjell på greit nok og godt nok.

Som oftest er det man utfører, både på jobb,  på løpefronten og ellers, nettopp det – godt nok. Godt nok fordi man ikke alltid kan levere som man ønsker. Jeg er for eksempel ikke fornøyd med at jeg sist uke tilbakela 47,2 km, fordi jeg inni hodet skal over 50 – minst. Men er 2,8 km mindre veldig dårlig? Nei – faktisk ikke. Ikke for meg og ikke fordi sist uke var stappet med andre aktiviteter. Som fotballkamp med gutta, konsertkveld på fredag, en ikke fullt så opplagt lørdag og overtidsjobbing søndag.

Ukene mine er sjelden like, og jeg må nok lære meg å ha et mer avslappet forhold til antall løpte kilometre. Det betyr ikke at jeg skal nedjustere målet som hele tiden ligger der (50-65 km i uka), men heller glede meg over hver eneste løpte kilometer. Søndag tok jeg meg selv i å løpe et par km lengre enn de 10 planlagte, bare fordi det «ville se bedre ut» med 47 enn 44 km….

 Pers med ett sekumd på 10 km – joda, det er godt nok!

Når er DU selvtilfreds?

4 Comments

  • ania Posted 24. september 2013 07:24

    Det er en fantastisk egenskap å være alltid fornøydt med det man gjør. Men jeg tror at det bare menn og ikke alle som klarer det. Jeg klarer aldri , selvom jeg gjorde alt jeg har planlagt og resultatet ble som jeg håpet på, å være helt fornøydt. Som deg tenker jeg hvis jeg bare… JEg synes at du gjør det mye bedre enn de fleste og når noen ser på deg å det du oppnår fra utsida så ser de hvor fantastisk er det du gjør. Ikke ødelegge gleden fra det du har oppnåd ved å tenke hvis jeg bare… Præv å NYTE…

  • Anna Posted 25. september 2013 11:18

    Viktig tema du tar opp. Jeg tror at vi lar oss styre alt for mye av hva vi tror 'de andre' forventer av oss, fremfor å fokusere på oss selv. Jeg kjørte meg i 'Endomondo-fella' forrige vinter. Ble mer opptatt av antall kilometer, kunnne foreksempel jogge 80 meter ekstra for å runde 13 km fremfor å stoppe på 12,92. Pause på rødt lys, fordi det dro ned snittfarta. Veldig opphengt og dermed svært skuffa derso jeg ikke klarte mitt ukesmål/ månedsmål om antall løpte kilometer. HALLO, jorda kaller! Alt dette gjorde meg jo bare sliten, og tok bort det viktigste, nemlig løpegleden. Så jeg jobbet med meg selv, trente en del alternativt og sluttet å bry meg om 'de andre', (som jo egentlig er meg selv) og vips så har jeg et mye mer avslappet forhold til det hele og mye mer selvtilfreds.

  • Trude Posted 25. september 2013 13:33

    Skal prøve på det, Ania:-) Heldigvis er jeg bevisst på at jeg er slik, og prøver å fokusere på andre ting, selv om det ikke alltid er like lett. Jeg er i grunnen heldig som kan løpe så langt jeg vil når jeg vil – lappen fra sjefen min var en påminnelse om nettopp det:-)

  • Trude Posted 25. september 2013 13:36

    Jeg er god på selvfokusering når jeg står på startstreken, da er det kun konkurranse mot meg selv og ikke allle andre, eller hva de eventuelt måtte mene. Stiller nok høye krav til meg selv (som du også gjør..:-) og utfordringen blir å slakke litt på disse innimellom – når ukene ikke alltid går opp tidsmessig. Blir ingen dårligere løper av 47, 8 km i uka, kontra 56,2….. Men jeg tar dette med meg i jobb også, at jeg føler hele tiden jeg kunne prestert bedre – der har jeg absolutt noe å jobbe med…

Comments are closed.