Ikke bare guløtter og salat

Ikke bare guløtter og salat

– Blir du med og tar et glass rødvin i kveld?

Litt utpå ettermiddagen 2. påskedag tikket det inn en sms fra min unge kollega Ida i redaksjonen. Begge var på jobb hvert vårt sted, men hadde planer om å skrive våre siste linjer som skulle på trykk innen rimelig tid. Ida stod og frøys (selv om hun er ekte Finnmarks-jente og bør være vant til langt tøffere klima) et sted ute ved Jærhavet i jakten på noen brukbare bilder fra småunger som jaktet på egg. Et par mil lengre nord, stod jeg på Klepp stadion og frøys mens jeg prøvde å få minst to-tre bilder som kunne duge  til både nett og papir. Det var en kjip 2. påskedag, sånn rent værmessig, og vi ville ha noe å se fram til etter at vi hadde fått varmen i oss igjen. Derfor ble vi enige om å treffes over et glass rødvin i sentrum litt senere på kvelden.

– Jeg liker så godt at du spiser så mye i lunsjen, sa Ida, da vi hadde fått hvert vårt rødvinsglass mellom hendene og satt oss godt ned i den myke sofaen på et av de få stedene som serverte rødvin i Sandnes sentrum 2. påskedag.

– Den løpinga di virker ikke så panisk når jeg ser at du drikker vin uten å tenke deg om.  Og så spiser du masse smågodt. I hvert fall tok du fort kverken på det påskeegget vi fikk på jobb. Det liker jeg. Jeg liker at du trener så mye, og så spiser du smågodt og sjokolade likevel. Og drikker vin. Og  jeg liker at du ikke har tom tallerken i lunsjen.

Ja, men blir faktisk sulten av å løpe 70-80 km hver uke, og søtsuget forsvinner ikke i takt med tilbakelagte kilometre på asfalten. Jeg skjønner at det er lett å tenke i de baner at hvis man løper, ergo spiser man sunt – hele tida. Jeg hellet kanskje den veien i et halvt års tid, da prosjekt minus 6 kg stod i fokus (og hvis du vil lese om det prosjektet, klikker du HER).

I dag, i halv tolv tida, altså rundt lunsjtid, gikk turen (i bil, 400 meter) ned til butikken for å fylle opp smågodt-skåla i det provisoriske kontorlandskapet (les: møterommet, fordi det egentlige kontoret skal få en ansiktsløftning). Det ble både smågodt, Pepsi Max og Cola Zero. Det midlertidige kontoret jeg deler med tre andre kolleger, ble plutselig svært så populært, til tross for den dårlige lufta og null utsikt, samt et rotete utseende på grunn av alle papirene som ligger strødd ut over bordet. Det er altså flere enn jeg og Ida som liker sjokolade til kaffen mens vi jobber.

Jeg er ingen asket når det kommer til sunt kosthold, men jeg har det siste året begrenset inntaket av mat generelt, derav 6-7 kg vekttap siden april i fjor. Jeg er heldig som ikke liker is (okei, softis går en gang i blant) og jeg spiser ikke andre kaker bortsett fra ostekake og suksesskake.  Men – jeg spiser fremdeles smågodt, chips innimellom og drikker vin, og jeg spiser fremdeles pasta og brødmat. Men – jeg spiser mindre mengder, samtidig som jeg (tror jeg)  trener smartere (og litt mer), derfor holder jeg vekta.

Bevissthet – eller  sunn fornuft, bokstavelig talt, kaller jeg det.