Intervaller med de beste

Intervaller med de beste

I ei  jærsk bygd i Arne Garborgs rike, som knapt teller tusen innbyggere:
Klokka har såvidt passert 18, og ni menn og to damer er i gang med oppvarming før kveldens intervalløkt. Etter en halvtimes oppvarming (og rundt 5,5 km løping) venter gruppa i spenning, det er nemlig ingen hvem som helst som skal bestemme hvilke intervaller man skal gå for i dag. Vedkommende hadde landets beste maratontid i 2011, satt i den rekordraske Berlin-løypa (2.25.50)

Han løp også to maraton på seks timer i et ultraløp i hjembygda Undheim i begynnelsen av november og skal representere de norske fargene i EM/VM 100 km i Italia 22. april. Men det er også mange andre sterke løpere, som kan skilte med svært respektable tider i både hel- og halvmaraton, som er med.

Her fra 10×1000 meter fra torsdag 2. februar. Litt snø og 
småglatte veier er ingen hindring for disse ivrige løperne på Undheim.

To ganger tidligere har jeg vært med denne kjekke løpegruppa, hvor drøsen sitter løst og fast under oppvarminga, mens pulsen når uante høyder når den virkelige treninga er i gang. 10 x1000 meter for to uker siden, og 5×2000 meter (jeg var med på fire) fra sist uke kjennes nesten enda i beina…

Kveldens alternativ ender på 6×5 minutter, dvs at vi tar start ved utgangspunktet hvert sjette minutt. Noen løper 1,5 km på disse fem minuttene, mens andre, som meg, klarer 1,1. Poenget er at gruppa samles i pausene.

Etter endt intervalløkt, er det et par kilometers nedtrapping og pulsklokka viste fine 13,5 kilometer da jeg kom tilbake til bilen. Jeg er glad for at jeg har blitt så godt tatt i mot, og det som begynte som et jobbprosjekt, har blitt et privat løpeprosjekt. Jeg har tro på disse kara. De kan løpe, og de vet hva som skal til for å senke tidene på lange distanser. Den positive stemningen som råder, får jeg på kjøpet.

I aksjon torsdag 9. februar. 
(Foto: Filip Blauuw)