Journalisten ble intervjuet

Journalisten ble intervjuet

For litt siden traff jeg Runners World-redaktør Eivind Bye og journalist Sara Skarabrot Pedersen, som skal skrive en sak om meg og mitt 50 før 50-prosjekt.

 

Foto: Eivind Bye, Runners World

Vel, jeg har som mål å løpe 50 maraton før jeg fyller 50 år, og har i skrivende stund 21 x 42,2 km på samvittigheten siden 6. november 2011, da jeg nervøs stod på startstreken i Staten Island, New York. Det gjenstår fire og et halvt år før prosjektet forhåpentligvis er i boks.

Altså var det i den forbindelse jeg portretteres i juni-utgaven av Runner´s Worl. Jeg har allerede smuglest saken, og konstaterer at den er ærlig og usminket. Journalist Sara Skarabrot Pedersen har tatt meg på kornet. Det er alltid rart å lese om seg selv, men jeg står inne for alt jeg sa, det er slik jeg er, enten jeg liker det eller ei. Det er meg. Noen artige timer med hyggelige folk og en god prat var det i hvert fall.

Her er en liten smakebit:

«Jeg er ei helt normal dame med normal vekt, normal kost, to gutter hjemme 
og full jobb.  Jeg tror at alle kan får til å løpe og prioritere trening hvis de vil.»
Foto: Eivind Bye, Runners World

Hva man ønsker å gjøre på fritida, handler som alt annet, om prioritering. Hjemme hos meg ser det ikke ut som et glansbilde, og det verste jeg vet er å lage mat – derfor blir det enkle middagsretter uten at jeg tror gutta lider noen nød av den grunn, selv om de i saken siteres på at «mor, du suger i å lage mat». Matlaging er bare ikke min stil og jeg velger å ikke bruke tid på det. Jeg kunne også hatt en finere hage, men jeg nøyer meg med å klippe plenen en gang i uka. Foreløpig er det godt nok. Det er mye som er godt nok i min verden, som nok ikke er det for mange andre. På samme måte er det ikke godt nok for meg å få til to treningsøkter i uka, jeg må ha minst 5 eller 6.

Foto: Sara Skarabrot Pedersen

Jeg har mange ganger tenkt på hvorfor det ble akkurat maraton, jeg var god på utholdenhetstester på skolen fordi jeg tok det på viljen, ikke fordi jeg hadde forutsetninger til det. Jeg har aldri hatet å løpe, men ei heller synes det var det kjekkeste jeg gjorde. Jeg bare gjorde det.

 Utdrag fra saken:

« – Jeg eier egentlig ikke løpetalent, og har et løpssteg som sikkert ikke ligner grisen. Som gammel håndballspiller har jeg overvekt av raske, eksplosive muskelfibre, men alt er trenbart. Til en viss grad. Jeg får nok aldri til å løpe på 3.05, jeg er ingen lettrent type, og må nok trene en del mer enn mange andre for å oppnå de samme resultatene. Men jeg føler meg veldig heldig og privilegert  som kan holde på med dette, sier Trude.
Hun bor midt i smørøyet, med tanke på treningsforhold: Skogsterreng, asfalt, grussti og bakker..
– Jeg kan snøre på meg skoene og dra ut og løpe flere mil anytime. Sånn sett slipper jeg unna mye logistikk og sparer mye tid.»