Kort oppsummering fra London: Krampe i begge legger så det smalt fra ca 23-24 kilometer, og derfra og inn ble det en kamp der jeg er fornøyd med å ha vilje til å stå distansen ut. Kom inn på 4.20, det sa min klokke iallfall (men jeg løp lengre…). Synd at det skulle skje, lå an til å nå målet på under 4 timer, men det kommer alltids et nytt maraton.

Saken oppdateres med bilder i morgen, for nå er det bankett:-)))

5 Comments

  • Silja Posted 22. april 2012 19:43

    maraton er en lunefull distanse…. mye som kan skjer når man skal løpe så langt! gratulerer med vel gjennomført; en bragd at du tok deg til mål når leggene knakk deg så tidlig!!! Kos deg på banketten nå og som du sier: det kommer flere maraton 😉

  • ania Posted 23. april 2012 14:50

    All ære til deg at du kjempet deg gjennom nesten halvparten av maraton og gratulerer vel gjennomført ny maraton allerede i høst nye muligheter til å slå 4 timers grense

  • Mia Posted 23. april 2012 18:11

    Synes du er flink jeg! Det kommer alltids et nytt maraton, JA=)

  • Janicke Ekelberg Posted 24. april 2012 05:40

    Gratulerer med veldig tøft gjennomført maraton. Imponerende å fullføre med kramper så mye av veien, og en respektabel tid også. Det som ikke knekker oss gjør oss sterkere!! (c;

  • Trude Posted 24. april 2012 10:12

    Silja: Ja, hvert maraton lever sitt eget liv, man vet liksom ikke hva som kan inntreffe selv om man er aldri så godt forberedt. Var sikker på 3.58 da jeg var kommet halvveis.

    Ania: Takk, ja, godt det snart er en ny sjanse.

    Mia: Takk

    Janicke: Så sant, så sant. Vilje er godt å ha:-)

Comments are closed.