Lang langtur

Lang langtur

Det er lenge siden jeg har løpt over 30 km, i løpet av det siste året har de lengste langturene vært 25 km. Til gjengjeld har det vært en del av dem, særlig siden i fjor sommer.

Lørdag stod 33 km på planen. To ganger rundt et vatn, 16.5 km x 2, helt greit. Ei fin løype, uten særlig kupert terreng, og halvparten av distansen på grus og asfalt, vekselvis hver åttende km, omtrent.

Start var satt til kl 8.45 og løpefølget var Oddveig, som også skal løpe i Paris om nøyaktig fire uker.  Været var upåklagelig, det er virkelig sjelden vi får løpe under så fantastiske forhold. Nå er det vår på Jæren.

Utfordringen er som alltid å holde tempoet på et fornuftig nivå, og 6.00 per km var utgangspunktet. Vi lå lenge tett opptil og jeg ser av statistikken at det ikke var mange som lå få sekunder over. Legger også merke til at vi løper bedre mot slutten. Om det er et tegn på at formen er der vi vil den skal være så nært et maraton, eller om vi bare gasset på fordi vi bare ville bli ferdig og komme oss til bilen, skal være usagt. Jeg er sjefen for km-tidene og prøver å holde jevnt tempo, noe jeg synes vi var flinke til. 5.48 i snitt på trening på langtur, er jeg tilfreds med. Ikke nevneverdig sliten i beina, selv om man etter 26-27 km kjenner at det røyner på – men slik er det jo når man løper 42 km også…

På forhånd hadde jeg lagt ut drikke, bestående av vann, sportsdrikk og cola ca 8.5 km etter start, og så var det ny «drikkestasjon» ved enden av vatnet, ca 8 km senere, ved bilen. Deretter passerte vi første stasjon etter nye tilbakelagte 8.5 km og fikk i oss både YT og litt cola etter endte 33 km.

Problemet med slike langturer er at jeg ikke klarer å fylle lagrene igjen. 2500 kcal er mye, og jeg tviler på at jeg fikk i meg nok mat i løpet av gårsdagen. Smågodt og litt pizza utgjør vel neppe så mye…

To glade damer etter fullført langtur. Neste og siste før Paris blir om to uker, og da er det igjen 25 km – det blir jo «kort» i forhold…