Man tager hva man haver

Man tager hva man haver

I går kjente jeg panikken bre seg. Jeg var på jobb, hadde pakket treningsbagen med løpetøyet, da jeg plutselig fikk den følelsen av å ha glemt noe. Og det hadde jeg. Det var ikke helt uvesentlig heller, for jeg hadde pakket alt, inkludert make up til etter dusjen, men glemt det mest essensielle av alt; joggeskoene.

Siden jeg bor to mil unna var det ikke aktuelt å kjøre hjem for å hente de, men jeg er heldig og skulle løpe sammen med dama som driver ikke mindre enn to sportsbutikker. Jeg løper i hva som helst, til og med for små sko, bare jeg får løpe. SMS-ene var av den desperate sorten.

Men Oddveig visste råd, og svippet innom en av butikkene og røsket med seg et par løpesko som en kunde hadde levert tilbake. De var slitte og stod overhodet ikke til resten av dagens treningsantrekk (er man jåle, så er man jåle), men det betydde null og niks. Jeg hadde løpt i hva som helst denne søndagen.

Og løpt fikk jeg – så til de grader. Jeg hadde glemt ut sist løpetur, da jeg ymtet frampå om bakkeintervaller, men etter noen km oppvarming ble det nettopp det – og ikke mindre enn 10 repetisjoner.
Søndagens økt:
Oppvarming: 2 km
Bakkedrag: 150 meter bratt bakke, hurtig tempo
Aktiv hvile: Etter fire av dragene løp vi 400 meter rolig jogg, mens vi på de seks siste dragene løp 600 meters rolig jogg.
Nedjogg: ca 1,5 km
Konklusjon: Ei kvalitetsøkt, høy puls, masse gøy og slit, men også mye smil og latter.  
Og etter endt løpeøkt, ventet den «obligatoriske» fotoshooten…. 
Run and have fun