Noen dager derpå

Noen dager derpå

Fire dager er gått siden Amsterdam, med ny pers og nesten-målsetting om 3.39.59. De første dagene etter et maraton er alltid en nedtur, fordi man opplever en slags tomhet. Nå er det over, liksom. Vet ikke om det er mange som har det slik, men det dukker i hvert fall opp hos meg etter nesten hvert maraton.

Det går ikke på at jeg ikke er fornøyd, men man blir på en måte litt utlada av alt. Ekstra spesielt er det når man fører litt høy faktor på sosiale medier, men jeg tror ikke det er hovedårsaken. Man flyr høyt når man løper, etterfulgt av den enorme mestringsfølelsen når man trår over målstreken, og som varer løpsdagen ut.

Så kommer det noen dager der jeg tenker: Hva nå? Hva skal jeg gjøre nå?

Kanskje er det litt sånn fordi man har slitne bein og løping derfor er uaktuelt de tre første dagene (for meg er det nødvendig med minst tre hviledager) og at humøret blir deretter. Har ikke noe klart svar.

Men det går over. Imens koser jeg meg med nye løpeminner i en ny by.