Nye mål i sikte

Nye mål i sikte
It is not over yet.

Selv om det er en uke siden jeg løp Amsterdam maraton og ikke kom offisielt inn på ønsketida 3.39.59, er det ikke snakk om å gi seg. Jeg har fremdeles tro på at 3.39 skal gå innen 2015 er over. Neida, det er ikke så lang tid igjen, men det finnes et par muligheter. Jeg håper jeg får sjansen til å delta på et maraton eller to til i år, slik at jeg også holder tritt med målsettingen om 50 fullførte maraton før 50 år.

I skrivende stund har jeg 15 på samvittigheten, og har 6 år og 1 måned på meg til å rekke de 35 neste. Det betyr 6 maraton i året i 6 år framover. Mye? Både ja og nei. Det går helt fint dersom man klarer å roe ned og ikke nødvendigvis ha som mål å perse hver gang man står på startstreken.

Akkurat dét blir en utfordring, men en utfordring som er til å leve med. Det er bare å bestemme seg for hvilke 2-3 som skal bli perseløp og hvilke som skal gå under opplevelses- nytelseskategorien.

I dag ble den første turen etter Amsterdam unnagjort, og den foregikk i terreng i nydelige omgivelser i «Sandnesfjellene». Det er riktig nok ikke noe som heter det, men fire nuter ble i hvert fall løpt opp på i løpet av en time og et kvarter, som jeg synes var helt passe lengde når man starter klokka 9.15 (egentlig 10.15 pga vintertid). Beina var sånn noenlunde på lag, for jeg har virkelig hvilt godt etter sist søndag. Fredag hadde jeg ei spinningøkt på rundt en time, og den satt i beina i går. Jeg tror det er sunt med hvile – og jeg er stolt av meg selv når jeg tør å hvile. Det er en kunst – rett og slett.

I dag gikk turen sammen med prosjektleder Kathrine, som har vært min mentor de siste månedene, og hun er så lett på tå at det bare var å henge på så godt som mulig.

Ekstra deilig å slippe unna regnvær, det startet like etter at vi hadde satt oss i bilen etter endt løping.

For lokalkjente, var vi på Fjogstadnuten, Dalsnuten, Øvre Eikenuten og en annen, navnløs nut. En super søndagstur.

Har du vært ute på løpetur i dag?