…og der var luke nummer 7 og ønske nummer 7

…og der var luke nummer 7 og ønske nummer 7

Henger fremdeles etter med kalenderen, målet får være å komme ajour i løpet av uka…

Tid for luke 7, vi er kommet til april måned, og bak den skjuler det seg årets korteste løpetur – faktisk. Ved forberedelser til maraton, er jeg alltid i tvil om når jeg skal løpe siste tur. Før London maraton, som gikk av stabelen søndag 21. april, skulle jeg dra fra Stavanger torsdag kveld. Siden jeg hadde hjemmkontor den dagen, bestemte jeg meg for å teste beina tidlig torsdag morgen, den 18. april, altså tre dager før selve maratonet. I pøsregn dro jeg av gårde samtidig med at gutta gikk til skolen, og etter en snau halvtime var jeg tilbake igjen, etter å ha nøyaktig tilbakelagt 5 km. Ganske enkelt 2,5 km og så snu og løpe hjem igjen. Kjedelig, og kanskje ikke en løpetur for minneboka, tenker du kanskje….:-) Men jeg husker denne korte turen, for meg er det uvant å være i joggeskoene klokka 8 om morgenen, og den siste testen foran den store eksamenen, er alltid noe ekstra. Når jeg ser tilbake på loggen, gjennomførte jeg de 5 kilometrene på 27 minutter, litt under 5.30 per km, bittelitt kjappere gjennomsnittsfart enn jeg hadde sett for meg i London (planla 5.35, men ble vel 5.50 til slutt der…).

 Medalje ble det, mitt femte – her med løpevenninne Anne dagen derpå

Har ingen bilder fra den tidlige torsdagsmorgenen. Og så er det jo et paradoks, da, at de få gangene jeg kommer meg ut tidlig, tenker jeg hver gang hvorfor jeg ikke gjør det oftere og til en vane – iallfall én gang i uka.

Julegaveønske nummer 7

Hadde vært kjekt med en 2XU-løpetrøye som står i stil med tightsen i forrige ønske…
Optimal pusteevne og komfort, ifølge produsenten…