Oslo maraton (halv)

Oslo maraton (halv)

For et par uker siden fikk jeg en hyggelig forespørsel om å være ledsager for Eline Øidvin, som skal løpe Oslo halvmaraton. Eline er svaksynt (har kun 10 prosent syn på det ene øyet) og trenger derfor ledsager i løpskonkurranser. Da kunne jeg bare ikke si nei. Både fordi Eline er ei super jente, sprek som bare det, og fordi jeg synes det er kjekt med nye utfordringer.

Vi har vel satt opp 1.45 som en slags målsetting, da vi begge (uæh), skal løpe helmaraton i Berlin bare 8 dager senere. Kjenner jeg Eline rett, går det nok noe minutter kjappere. Vel – den som intet våger, intet vinner, og jeg håper jeg henger med..

I regi av Aktiv mot kreft, skal jeg og Pål Anders Ullevålseter, være hennes to ledsagere, så her blir det bare å gi på…

 Her er jeg sammen med Eline (nummer to til høyre for meg), Kari Lingsom og Anna, under Wings for Life-run i Stavanger i begynnelsen av mai, da var Kari ledsager for Eline)

Løpetreninga denne uka blir derfor noe mer roligere, og det blir nok ikke fullt så mange tilbakelagte kilometre før lørdag ettermiddag. I dag var jeg ute på ei litt tøff løype i skogen, 7 km, men når halvparten går oppover, blir det ei god og intensiv økt, pulsen økes jevnt og trutt.

I morgen er det gjennomløping av løypa til Sandnes halvmaraton som går av stabelen 5. oktober, altså 7 dager etter helmaraton i Berlin. Jeg skal være fartsholder på 1.45, men «heldigvis» er vi flere, så jeg skal kun løpe den ene runden (løypa er 2 ganger 10,5 km). Regner meg jeg dilter etter på runde nummer to også i selve konkurransen, er jo greit å få fullført om ikke annet. Og ei tid rundt 1.50 går nok greit uansett, vil jeg tro… (kjepphøy nå..).

Torsdag blir det morgenløping, som har blitt en fast rutine, nesten uten unntak hver eneste uke – ei «lettvint» treningsøkt før det braker løs på jobb og når man kommer hjem er det bare fri som gjelder.