Smil, smerte og smil igjen

Smil, smerte og smil igjen

Før, under og etter London Marathon.

En ganske fornøyd frøken, eller to fornøyde frøkner, for å være helt nøyaktig. Her er jeg sammen med løpevenninne og maratondebutant, Janne, rett etter at vi hadde levert fra oss posen med klær og andre ting vi skulle plukke opp igjen etter målpassering.

Så er det et bilde (jeg vet ikke hvor langt uti løypa, men smilte iallfall) in action.

Jada, så har leggene slått seg vrange, og smilet har blitt til et mer alvorlig drag over ansiktet.

Og så – endelig – stolt innehaver av medaljen som beviser at jeg gjorde det. Trosset smerter og lot viljen seire.

Bildet er tatt cirka to minutter etter målgang, så skuffelsen over tida ble fort glemt (klarte iallfall å skjule 90 prosent av den…)