Tidsklemma – igjen…

Tidsklemma – igjen…

Hvordan får du tid til all den løpinga? Spørsmålet er stadig tilbakevendende, og jeg er litt smålei av å svare i tide og utide på hvordan jeg får tid til å løpe.

Å løpe og å trene andre ting – det er ingen forskjell. Annet enn at de faktisk tar x antall minutter å kjøre til og fra treningssenteret. De x antall minuttene slipper jeg veldig ofte, iallfall åtte av ti ganger, da det kun er annenhver uke jeg kjører et kvarter til avtalt utgangspunkt for løpetur.

Men det handler om mer enn frigitte minutter til transport til og fra trening. Det handler om
P R I O R I T E R I N G. Nemlig.

Hver jeg gang jeg får spørsmålet om hvordan i all verden jeg tar tiden fra, blir jeg derfor litt oppgitt. Hender det kanskje at jeg spør tilbake om hvorfor vedkommende bruker så mye tid på husarbeid, eller hvorfor man bruker så mye tid i sofaen på å lese? Nei. Er folk misunnelige fordi noen får til å presse inn trening/løping i en stresset hverdag? Jeg vet ikke.

Mange ganger sitter jeg med inntrykk av at de som spør, vil gi meg dårlig samvittighet overfor hus og heim (les husarbeid og samvær med barna). Mulig jeg tar feil, men jeg opplever og oppfatter det iallfall slik.  Jeg føler jeg må forsvare løpinga, som sjelden overstiger 65 kilometer i uka, det vil si mindre enn 6 timer. Det timeantallet utgjør 3,5 % av alle timer (168) i ei uke. Ufattelig lite. Jeg bruker faktisk mer tid på rydding, støvsuging og klesvask enn jeg gjør på løping i løpet av sju dager.

Hvorfor ikke:

* senke kravene til at det enhver tid skal se strøkent ut i huset …

* løpe en tur mens ungene er på sine aktiviteter – løp forbi fotballbanen der de trener, løp forbi skolen der korpset har øving eller stikk innom for å ta en drikkepause i idrettshallen hvor håndballtreninga foregår…

 * la barna sykle ved siden av mens du løper

* la det stå til og betal nabojenta/gutten barnevakttakst for at du skal rekke å løpe hvis du er alene eller barna ikke har større søsken som kan passe på.

* ta med barna på de kortere turene – løp intervall mens de kanskje tar en pust i bakken

* løpe til eller fra besøk hos venner/familie, det er alltids en dusj å låne

* løpe til eller fra jobb

* møte opp tre kvarter før på jobb en dag eller to i uka og løp tilsvarende lenge før du setter deg i bilen og kjører hjem

* ta opp favorittprogrammet på tv, se det etter trening og påfølgende dusj

* la middagen vente en time, det er ingen krise

                                                  Sånn, det var fredagens hjertesukk…

22 Comments

  • Espen Posted 2. november 2012 14:45

    Kjenner det GODT igjen.. Nå har jeg ingen forpliktelser så jeg kan løpe så mye jeg vil – alikevel blir det feil også.

    De som ikke løper er raske med å påpeke hvor farlig det er å løpe mye. Hvor invalid jeg kommer til å bli.

    Hvis jeg blir forkjøla og er borte fra jobb 1 eller 2 dager (er sikkert borte 2 dager i året!) så er det selvsagt fordi jeg har trent meg i senk.

    Hvis jeg velger bort fyll fordi jeg vil være frisk til morgendagens løpetur istedenfor å ligge i senga hele dagen så blir man sett stygt på fordi man tross alt ikke er toppidrettsutøver.

    De som ikke driver med aktivitet er veldig flinke til å rakke ned, men det er bare å overse.

    Til og med når jeg brukte litt over 2 timer over Besseggen ble det feil, fordi jeg ikke tok meg tid til å nyte opplevelsen slik alle andre gjor som brukte 5-6-7 timer på turen.

    Jeg prater veldig lite om hvor mye jeg tilbringer med løpesko, og nå vurderer jeg å starte å juge når folk spør.

    Jeg velger bort TV og bruker ingen tid på dette.
    Det er utrolig mange som påstår de ikke har tid til å trene, jeg pleier å si følgende.
    "Når Obama har tid til å trene, så tror jeg du har tid til å trene også…."

  • Kirsti Posted 2. november 2012 15:37

    Herlig innlegg!! Snakk om å kjenne seg igjen! Som alenemamma med fulltidsjobb har jeg løpt til alle døgnets tider for å få kabalen til å gå opp…og den går opp…om en prioriterer, som du skriver! Kjenner meg også godt igjen i Espen sine kommentarer…en periode følte jeg meg som en "skapjogger" fordi jeg stadig fikk misbilligende blikk fra..ja, nettopp…fra de som ikke trener…Nå har jeg lært meg å gi blaffen, og bærer min trenings-thigts med stolthet!

  • Silja Posted 2. november 2012 17:58

    Spør dem! Spør dem hvorfor de spør deg om dette så slipper du å spekulere mer på det!

    Vi har alle vår hverdag, våre forpliktelser og våre forutsetninger for å prioritere trening. Det er derfor jeg skrev at det ikke er snakk om prioriteringer men snakk om hva man er villig til å ofre for å trene… god helg!

  • Trude Posted 2. november 2012 18:04

    Godt råd – det skal jeg spør om neste gang. Stemmer at det dreier seg om hva man er villig til å ofre. Det klang litt riktigere:-) God helg til deg også, Silja:-)

  • Trude Posted 2. november 2012 18:04

    Fortsett å bære den med stolthet:-) Takk for svar og god helg til deg:-)

  • Siri Posted 2. november 2012 18:47

    Amen!

    Trening tar utrolig lite tid av de 24 timene vi hver dag har til disposisjon. Men, selvsagt handler det om å prioritere noe ut og noe inn. Av og til føles det som man bare bortprioriterer – det er ok, så lenge det er av og til, og ikke alltid .

    Nå burde jeg prioritere rydding og hus!!

  • Løpemammaen… Posted 2. november 2012 19:42

    Takk!

    Og jeg tror det er litt fordi folk som ikke liker å løpe, ikke har forutsetninger for å forstå at det går an å like det. Jeg tror at de ikke forstår at enkelte velger å bruke tid på å gjøre noe som er ubehagelig (i deres øyne) framfor å velte seg i behag.

    Døgnet har 24 timer. Vi er på jobb i ca 8 av dem og sover 6-7 av dem. Det gir mellom 9 og 10 timer til å gjøre andre ting. Nå som jeg ikke kan løpe, har jeg funnet ut at det er et hav av tid.

  • Trude Posted 2. november 2012 20:09

    Enig i det du skriver her. Da jeg hadde 3-4 faste spinning- og saltimer på SATS hver uke og tilsammen brukte en haug med timer på treningssenteret, var det ingen som spurte meg om noe som helst.. Godt å oppdage at man faktisk har veldig god tid hver eneste dag – til å gjøre både "kjedelige" ting som husarbeid, og til å sette av en liten time til å løpe.

  • Trude Posted 2. november 2012 20:09

    🙂

  • Trude Posted 2. november 2012 20:12

    Takk for svar, Espen. Jeg må le når jeg leser det du har skrevet. Jeg stod over alkoholinntak på en fest uka før maraton, og folk mente jeg var gal i hodet som ikke drakk. Da hadde løpinga plutselig overtatt livet mitt.. Jeg lar ikke et halvt års opptrening ødelegges av en fest 8 dager før jeg skal løpe 42, 2 km. Et annet spørsmål (eller ikke spørsmål, men en slags stadfestelse) er: Du må jo ha veldig vonde knær… Eh, nei, knærne mine er helt fine de, jeg må ha vært heldig genetisk, svarer jeg da. Så blir det stilt…

  • Karianne Posted 3. november 2012 14:05

    En annen måte å se det på: Om jeg ikke hadde løpt 1-5 ganger i uka, hadde jeg overhodet ikke hatt overskudd og energi til å klare det livet jeg lever med familie, barn, full jobb, lang reisevei, osv. osv.

  • Karianne Posted 3. november 2012 14:08

    Takk for fin og inspirerende blogg, forresten 🙂

  • Marianne Posted 3. november 2012 15:44

    Å dette kjente jeg meg igjen i !!!
    Fått mye rare kommentarer på hvordan/hvorfor jeg løper gitt, og hvorfor jeg prioriterer som jeg gjør – har en hypotese om at det også bunner litt i dårlig samvittighet for manglede innsats på treningsfronten hos de som spør? Uansett – kan Obama kan jeg, barna og familien har det helt klar MYE bedre når jeg får trent. Enkel prioritering spør du meg !!

  • ania Posted 3. november 2012 17:48

    Jeg skjenner ikke at vi må unskylde oss hele tida for å trene. Jeg ser nesten ikke på TV, jeg sover kort etter nattevakter, jeg hører på audiobøker når jeg løper istedenfor å lese, jeg bruker utrulig lite tid på å vaske huset, men det er ikke helsefarlig skittent hos meg heller. Jeg hører om damekvelder, håndarbeid og timevis av vasking og hagearbeid, men det er ikke meg. Jeg har 3 små barn (to som både sykler, spiller football og håndball), hund, full jobb og massevis av bakvakter og ekstra vakter. JEg har inegn familie i nærheten som kan hjelpe til. Ingen har mindre tid enn meg, men som du sa "det handler om prioritering". ALLE har fritid, det er hva vi velger å gjøre med den

  • Rune Posted 3. november 2012 21:00

    Kjenner meg igjen her. For min egen del er det helligste at tv'n aldri må komme foran trening. Derfor "kan" jeg ikke abonnere på engelsk fotball fordi jeg vet at det vil bli vanskeligere å prioritere treningene.

    Mange gode tips her Trude!

  • Trude Posted 4. november 2012 07:06

    Jeg ser svært lite tv sammenlignet med gjennomsnittet, 3-4 timer per uke, så der er jeg "heldig". Du er jo god som ikke abonnerer da:-)))

  • Trude Posted 4. november 2012 07:09

    Nemlig – kan Obama, så kan vi også:-) Jeg er en dårlig mor med kort lunte hvis jeg ikke får trent x antall timer i uka, så enkelt er det. Som du, så har alle de jeg har rundt meg, bedre av at mor er tilfreds. Og jeg har blitt en kløpper på planlegging for å få til en "smidig belastning" i forhold til å være med gutta.

  • Trude Posted 4. november 2012 07:10

    Jeg er nok i samme situasjon som du, med familie, full jobb, mye aktiviteteter som skal følges opp i hverdagen – hadde aldri klart å ha hodet over vannet uten trening. Takk for hyggelig kommentar fra deg:-)

  • Trude Posted 4. november 2012 07:11

    Godt sagt i siste setning, Ania:-) Jeg har ofte tenkt på det travle livet ditt, men vet jo at med prioritering og lyst til å få ting til, så klarer man det meste. Takk for kommentaren.

  • Guro Eriksen Posted 4. november 2012 17:24

    Smarte tips! Takk 🙂

  • Mia Posted 5. november 2012 19:44

    Hurra for prioriteringer! Jeg ser ikke på tv, og får tid til masse trening med unntak av de ukene jeg jobber 14 timer på lab (da korter jeg ned, ikke kutter ut trening). Du skal absolutt ikke ha dårlig samvittighet=)

  • Trude Posted 5. november 2012 19:58

    🙂 Er litt tv-slave mandager, sånn ca 71 grader nord og Forbrytelsen:-)

Comments are closed.