Trill rundt

Trill rundt

Av og til blir ikke oppladningen slik man har tenkt….

Tirsdag ble jeg plutselig rammet av kraftige svimmelanfall, etterfulgt av oppkast, mens jeg spiste lunsj. Det hele kom som lyn fra klar himmel, og tilstanden var så dårlig at jeg måtte i ambulanse til sykehuset.

Etter å ha sjekket det som sjekkes kan, har jeg det sort på hvitt at jeg er frisk som en fisk og at episoden kan relateres til akutt krystallsyke. Det vil si krystaller som har «forvillet» seg inn i feil bane og gjort at jeg opplevde at rommet svevde som i den verste karusell. En opplevelse jeg ikke unner noen.

Litt gyngete følelse ennå – to dager etterpå, men utrolig mye bedre. Etter legens anbefaling, har jeg tatt en joggetur i dag, og det kjentes helt greit. Rolig tur, dvs 5.14 i snitt per km, og kun 6,5 km lang løype.

Den beste «medisin» mot slik ubalanse er å være i bevegelse, for å «lure» krystallene tilbake i den banen de hører hjemme.

London maraton er ikke i fare, men kanskje blir det ikke ny pers. Vi får se. Kanskje blir det ei god tid likevel – hvem vet?

12 Comments

  • frk linn Posted 12. april 2012 18:03

    aiai – fortsatt god bedring og god oppkjøring! høres passe ekkelt ut det der asså… :S

  • Trude Posted 12. april 2012 18:39

    Ikke artig, men nå, to dager etter, er det herlig å merke så stor forbedring. Og at legen bare sa jeg kunne løpe så mye jeg orket og at maratonen ikke var i fare, så var jo det en opptur i seg selv. Ser dagsformen an, men får nok uansett en fin opplevelse i London om 10 dager:-)

  • Silja Posted 12. april 2012 19:04

    Ah…. så sprøtt, jeg mener: jeg hadde en opplevelse for noen uker siden som var symptom på akkurat det samme! Men jeg hadde varianten der du våkner om natta og rommet snurrer (som du kan lese om her: http://www.balanseklinikken.no/svimmel.html). Og hver gang jeg snudde meg i løpet av natta (og det er jo ikke rent få ganger) så våknet jeg og var helt svingstang! Guffent, men den opplevelsen du har hatt oppleves nok mye verre; min far fikk samme type "anfall" som deg og det opplevdes nok mye mer dramatisk! Håper du kommer deg raskt!!

  • Trude Posted 12. april 2012 19:53

    Som sagt, jeg er mye bedre og legens råd er heldigvis å være i aktivitet, ikke ligge på sofaen og vente til d går over. Han sa d er helt greit å løpe maraton:-) men, en skremmende opplevelse som sitter i… Ble din far raskt bedre? Jeg er bare litt svimlete nå, og til tider helt uten svimle symptomer i d hele tatt:-)))

  • Trude Posted 12. april 2012 19:57

    Hvordan gikk det med deg, da? Gikk de nattlige svimmelanfallene over dagen etter? Ekkelt, det også, vil jeg tro…

  • Løpemammaen… Posted 13. april 2012 07:14

    Uff, det der hørtes ekkelt ut. Bra at det ikke er noe farlig og fint at du bør løpe. Lykke til med de siste forberedelsene!

  • ania Posted 13. april 2012 07:31

    Bra at den beste medisinen for dette er aktivitet. JEg er ofte svimmel for jeg har kjempelave jernlagere og lav blodtrykk og da er også aktivitet en god medisin. Håper det går kjempebra i London og god bedring!

  • Mia Posted 13. april 2012 13:16

    Oj, skummelt! Håper medisin-løpeturene virker:) God bedring!

  • Trude Posted 13. april 2012 13:57

    Takk for det. Var skremmende der og da, til jeg fikk vite hva svimmelanfallene skyldtes. Og som du ser, etter to dager var jeg i løpinga igjen, etter legens anbefaling. Logisk at svimmelhet kureres med bevegelse, hehe:-) skal nok fullføre i London, men kjenner det har satt en liten støkk i meg. Ser dagsformen an, men de to turene jeg har hatt nå (tok en 8 km i dag) så ser det lovende ut. Løp på 5.05 i snitt i dag.

  • Anna Posted 13. april 2012 20:05

    Uups, skumle greier. Men bra det ikke var noe mer alvorlig da. God oppladning!

  • Marianne Posted 15. april 2012 17:57

    Kjære deg – høres skummelt ut, men godt å høre at det ikke var noe ordentlig alvorlig (selvom det var alvorlig nok). London blir sikkert en flott opplevelse uansett håper jeg – og gleder meg til å høre hvordan det går.

  • Silja Posted 22. april 2012 12:58

    Min far slet lenge…. denne nattehendelsen + de to påfølgende dagene var alt jeg følte av svimmelhet, så heldigvis gikk svimmelheten fort over denne gangen. Jeg hadde en periode høsten 2010 hvor jeg derimot slet litt mer…. 😉

Comments are closed.