Utenfor komfortsonen

Utenfor komfortsonen

Jeg har ikke gjort fjellgeit av meg, sånn plutselig, men med det fine søndagsværet, bestemte jeg meg for å gå til toppen av Storaberget i Sandnes kommune, og rett ved barndomstraktene mine. 342 meter over havet er ikke så veldig høyt, men stigningen opp var ganske tung til tider.

Og når undertegnede ikke klarer å gå, men er nødt for å løpe (vel å merke der det gikk an å løpe), så ble det en fin-fin treningstur på totalt 1 time og 17 minutter.

Den første delen av løypa var ikke så veldig bratt, men etter 10 minutters kjapp gange sammen med min far, tok han en annen runde, mens jeg tok fatt på stigningen mot toppen. Ei steinrøys ble forsert, så kunne jeg løpe i minst 10 minutter på et relativt slakt parti, før det den siste delen vekselvis ble løp og klatring/gåring. Flott utsikt på toppen, hvor jeg ble i nøyaktig 3 minutter for å få unnagjort den nødvendige dokumentasjonen.

Nedover var det litt bratt i starten, så jeg ble tvunget til å gå kontrollert i et kjapt tempo. Deretter var det bare å ta beina fatt og nå løp jeg også nedover steinrøysa, noe låra og rumpa har fått svi for – det kjenner jeg i dag.

Skal ikke se bort fra at jeg legger inn ei slik økt i ny og ne – har jo en bror som er hekta på fjelløping, så jeg har noe å strekke meg etter. God styrketrening er det også.