Vellykka blant vindmøller

Vellykka blant vindmøller

Etter en variabel treningsuke, med både rolige turer og kvalitetsøkter, kjentes beina tunge ut før helga, og jeg innvilget meg to hele fridager  – noe som er sjelden kost.

I formiddag tenkte jeg at årets Vindparkløp som går av stabelen i flotte omgivelser på Høg-Jæren, fikk bli ei god treningsøkt, ikke noe mer enn det. Skulle først en time på jobb, før jeg kunne kjøre videre mot de 30 vindmøllene som ligger i majestetiske omgivelser. Været var på arrangørens og deltakernes side, med sol, nesten vindstille og 18-20 grader. Herlige løpeforhold.

Først ut var barneløpene, og mine to håpefulle (nummer 407 og 408) var med på den 800 meter lange løypa – og etter en nøye gjennomgang på forhånd sammen med morfar, hadde lagt opp taktikken; rolig ut, for så å øke på da det gjenstod et par hundre meter.

Det viste seg å være et vellykket stunt fra morfaren side, selv om mora tvilte da hun så at de lå sånn midt i pulja de første 300-400 metrene. Tilslutt vant Eirik ( i rødt), mens Lars kom inn som nummer fire – begge strålende fornøyde med sin løpsdebut. Og ja, man skal ikke kåre vinnere blant barn under 12 år, men som i fotballkamper, der de har rede på alle scoringer, var de veldig tydelig på plasseringen…:-)

Så var det morens tur – hadde med meg ikke mindre enn tre par joggesko, og bråbestemte meg for å prøve de letteste, Asics Tarther 2, som veier 170 gram. Grusunderlaget, som var nokså mykt, overbeviste meg.

Fire ganger 2250 meter var løpet – 9 kilometer totalt. Jeg startet 10-12 minutter før alle andre, fordi jeg nok en gang skulle ta bilder og skrive en sak til avisa til dagen etter. Åpnet ganske fort, ifølge Garmin iallfall, men ser i etterkant at første kilometeren ikke var den raskeste. Første runde gikk på 10.30, og de andre litt seinere og litt kjappere. Sluttida ble iallfall 42.24, og jeg VANT med 22 sekunder.
Litt tøft på andre runde (ifølge foreldrene mine og twinsa som stod langs sidelinja), men kom meg litt etter noe saft i forkant av tredje og fjerde runde. 
Konklusjon: Ei kjekk løype, herlig arrangør som hadde sørget for rikholdig fruktbord ved målgang. 
Dessuten er det alltid kjekt å treffe på kjekke konkurrenter, eller kan vel kalle dem løpsvenninner.
Oddveig (helt til høyre) og Ann Iren – sistnevnte skal også til Berlin.
 

Slik var utviklingen i løpet:

8 Comments

  • KamillaK Posted 20. august 2012 06:29

    Gratulerer med egen prestasjon, og barnas! 😀

  • Silja Posted 20. august 2012 06:46

    Wow, atter leverer du vare i ensomhet på løp; imponerende!! Du får virkelig god mental trening av disse løpene hvor du løper alene; knallbra!

  • Vibeke Hansen Posted 20. august 2012 07:20

    Good job, Trude!! For et tempo du holder!! Stas med gutta!! 🙂 De har jammen litt å leve opp til, men ser ut til å være på god vei!

  • Guro Eriksen Posted 20. august 2012 18:03

    Utrolig bra gjennomført løp! Gratulerer med seieren!! 🙂
    Hyggelig at du kom bort og hilste på meg etterpå, for jeg er så sjenert at jeg hadde nok ikke turt det selv 😉

  • Trude Posted 21. august 2012 06:43

    Takker:-) veldig kjekt løp:-)

  • Trude Posted 21. august 2012 06:44

    Jeg må jo bare løpe når jeg vet at jeg skal fotografere innspurten..:-) Joda, det blir noen runder med mental trening under slike forhold. Alternativet er at jeg ikke deltar….Så da er valget lett:-)

  • Trude Posted 21. august 2012 06:45

    Bør klare å presse meg ned mot 40 min på 9 km, har jo 46 på 10…. Kjekt at guttene følger etter:-)

  • Trude Posted 21. august 2012 06:46

    Må jo være såpass:-))) Koselig å treffe deg.

Comments are closed.