Det kan aldri bli for mye glede

Det kan aldri bli for mye glede, står det på ei tavle på rektor Kjell Arne Hålands kontor 🙌🏻

Bildet av min far som sitter på sitt rektorkontor på en stor barneskole i en av landets største kommuner, ble tatt i forbindelse med masteroppgaven han skrev i en alder av 66 år ✌️

Problemstilling: Hvordan kan en skoleleder gjøre lærernes arbeidshverdag bedre?

Den oppgaven stod (selvsagt) til A, og er også plagiattestet. Null tekstlikhet 🙊

Men så likte heller ikke min far å være lik andre (rektorer). Han likte å utfordre ledelsen i den store kommunen når han mente byråkratiet stoppet hans planer for en bedre skolehverdag, både for elever og lærere.

Han var ikke redd for å gi beskjed og han brydde seg ikke så mye om han ble innkalt på teppet.

Han var ikke redd for å skille seg ut👊🏻

Antrekket han hadde på seg da fotografen i Stavanger Aftenblad tok dette bildet på første skoledag etter sommerferien, var plukket ut med omhu, fordi en undersøkelse viste at mobbetallene på barnetrinnet var altfor høye det året (2012)

Han hadde anstrengt seg i å få tak i buksa curlinggutta brukte under OL i Vancouver to år tidligere, og toppet det med Brasils landslagsdrakt, med «Ronaldo» trykket på ryggen 9️⃣

Hvorfor❓

Fordi hans tale til spente førsteklassinger handlet om å tørre å skille seg ut. At det er stygt å mobbe. Ronaldo ble nemlig mobbet for sitt mellomrom mellom fortennene.

– Se bare på Ronaldo, sa min far, mens de 60 6-åringene stod som tente lyse ute på skoleplassen👫

– Han ble jo verdens beste fotballspiller. Husk at det aldri er feil å skille seg ut. Det er feil å mobbe andre.

Deretter forklarte han hvorfor de aldri ville få se skolens rektor i dress, men i dongeri og t-skjorte, shorts hvis det var varmt og Tottenham-drakt hvis favorittlaget hans hadde vunnet dagen før. Eller så kom han sikkert til å bruke klovnebuksene – unnskyld – curlingbuksene – i ny og ne🤡

Hans innstilling til glede smittet over på datteren. Det kan aldri bli for mye løpeglede.

Jeg prøver å ha min fars mantra i bakhodet når mitt vesle løpsreiseselskap drar ut i verden. Midt oppi alle tidsmål, treningstimer og pes på veien; vi må aldri glemme at løpegleden er det viktigste. Og vi må heie på hverandre🙏🏻

Derfor er jeg så stolt når jeg ser relasjoner som oppstår på hver eneste reise. Folk som connecter. Folk som ikke kjenner hverandre fra før. Folk som respekterer hverandre. Folk som jakter løpeglede like mye som en ny pers🏃🏼‍♀️💨

Min far, fotballtreneren og rektoren, døde brått i 2021. Men gleden han lærte bort og som var en stor del av personligheten hans, lever i beste velgående❤️

Det kan aldri bli for mye glede. Heller ikke for mye løpeglede🏃🏼‍♀️🏃🏻